PMS som tenåring: Hva er normalt og hva er det ikke

Premenstruelle symptomer rammer anslagsvis 20 til 40 prosent av menstruerende tenåringer i en grad som merkbart påvirker den daglige funksjonen, mens mildere symptomer rapporteres av det store flertallet (Rapkin & Winer, 2009). Symptomer oppstår vanligvis i uken før en menstruasjon og forsvinner innen en dag eller to etter at blødningen starter.

Oppblåsthet, ømme bryster, hodepine og mild tretthet er blant de hyppigst rapporterte fysiske symptomene i premenstruasjonsvinduet. Disse oppstår som et resultat av hormonelle endringer i slutten av lutealfasen, når både østrogen og progesteron synker kraftig før menstruasjonen starter. Akneutbrudd er også vanlige i denne perioden, drevet av hormonelle svingninger som påvirker oljekjertelaktiviteten i huden.

Irritabilitet, humørsvingninger og økt følsomhet for stress er typiske emosjonelle symptomer forbundet med premenstruasjonsfasen. Søvnforstyrrelser, enten det er vansker med å sovne eller økt søvnighet på dagtid, rapporteres også ofte og ser ut til å være relatert til fallet i progesteron, et hormon med milde beroligende egenskaper.

Premenstruell dysforisk lidelse, en mer alvorlig tilstand som rammer omtrent 3 til 8 prosent av menstruerende personer, involverer symptomer som er intense nok til å forstyrre skole, forhold eller daglig funksjon betydelig (Rapkin & Winer, 2009). Dette skiller seg fra typisk PMS ikke bare i grad, men ofte i nærvær av mer uttalte humørsymptomer, inkludert betydelig depresjon, angst eller sinne som føles uforholdsmessig i forhold til individets vanlige temperament. En tenåring som opplever symptomer som er alvorlige nok til å forårsake tapte skoledager, betydelig konflikt med familie eller venner som gjentas hver måned, eller tanker om selvskading knyttet spesifikt til det premenstruelle vinduet, bør vurderes av en helsepersonell, siden disse mønstrene strekker seg utover det som generelt anses som typisk PMS.

Et definerende trekk ved PMS, og den mer alvorlige premenstruelle dysforiske lidelsen, er den klare sammenhengen med syklustiming. Symptomene bør oppstå i uken til ti dager før en menstruasjon og forsvinne innen få dager etter at blødningen starter. Emosjonelle eller fysiske symptomer som vedvarer gjennom hele syklusen, snarere enn å grupperes i dette premenstruelle vinduet, tyder på et annet underliggende problem snarere enn spesifikt PMS.

Regelmessig fysisk aktivitet, tilstrekkelig søvn og redusert koffeininntak i dagene før forventet menstruasjon har vist moderate fordeler for noen individer i å håndtere premenstruelle symptomer. Reseptfri smertelindring adresserer fysiske symptomer som hodepine og kramper, mens sporing av sykluser hjelper en tenåring og hennes familie med å forutse mønsteret og planlegge deretter, spesielt rundt skolefrister eller viktige hendelser.

Symptomer som er merkbare, men håndterbare, og som forsvinner når menstruasjonen starter, faller vanligvis innenfor et typisk område. Symptomer som er alvorlige nok til å forstyrre skolegang eller forhold hver måned, tyder på et mønster som er verdt å diskutere med en lege.

Nei. Alvorlighetsgraden av symptomene varierer betydelig, og en betydelig andel av tenåringer opplever lite eller ingen merkbare premenstruelle symptomer i det hele tatt.

Ja. Symptomintensitet og -type kan endre seg etter hvert som hormonsyklusene stabiliserer seg i årene etter menark, og ytterligere endringer følger noen ganger med andre livsforandringer, inkludert stressnivåer eller oppstart av hormonell prevensjon.

PMS varierer mye. Symptomer som gjentatte ganger forstyrrer skole, relasjoner eller dagliglivet fortjener profesjonell støtte.